Arne Nøst utstilling
Utstilling av vår samling av Arne Nøsts tegninger henger nå på 1. balkong. Dette er i forbindelse med vårt arbeid med å dokumentere, restaurere og synliggjøre Nationaltheatrets kunstsamling
I vår har vi den glede å vise publikum vår samling av Arne Nøsts tegninger.
De 33 tegningene er illustrasjoner av stykker satt opp på Nationaltheatret mellom 1989 og 2007. De har vært trykket i Dagbladet
sammen med sin respektive teateranmeldelse. Tegninger er mye mer enn en dokumentasjon av noe som har vært. De er en nøkkel
som viderefører essensen og hovedkonflikten i en oppsetning.
Arne Nøst er utdannet billedkunstner ved Kunstakademiet i Trondheim og Statens Kunstakademi i Oslo. Som billedkunstner arbeider
han med flere teknikker, bl.a. tegning, installasjoner, skulptur og video. Nøst har hatt et stort antall separatutstillinger,
bl.a. i Bergens Kunstforening og i Tegnerforbundet i Oslo, og har deltatt på flere viktige kollektive utstillinger, bl.a.
Statens Høstutstilling og på Galleri Brandstrup. Siden 1988 har han vært tilknyttet Dagbladet som tegner på kultursidene.
Han har også illustrert en rekke bøker og designet CD- cover for flere norske artister. Nøst har også lang erfaring med scenografi
ved en rekke norske teatre, og er for tiden teatersjef på Rogaland Teater.
Det som er veldig fascinerende ved tegningene til Arne Nøst er lagene av gjenfortellinger de representerer. I bunnen er stykket,
en fortelling skrevet av en dramatiker. Neste lag er instruktørens og skuespillernes gjenfortelling av stykket, med deres
tolkninger. Deretter skildrer Arne Nøst oppsetningen med sitt eget kunstneriske uttrykk og kommentar. Til slutt er det tilskueren
som gjenforteller i sitt minne det hun/han ser i tegningen. Oppsetningen lever videre og medieres om og om igjen.
Utstillingen er delt opp i seksjoner basert på skuespillerportretter, dramatikere og temaer.
Nationaltheatrets kunstsamling består av mange skuespillerportretter, hvor skuespilleren enten er portrettert som seg selv
eller i en rollefigur. Derfor vil jeg fremheve skuespillerportrettet i Arne Nøst sine tegninger. Her ser vi blant annet skuespillerne
Nils Ole Oftebro, Bjørn Skagestad, Anne Marit Jacobsen, Kari Simonsen, Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal i forskjellige
roller. Kan vi tyde hvilke roller de spiller uten å lese teksten? Er det noe spesielt ved karakteren og/eller skuespilleren
som Nøst ønsker å fremheve?
Neste seksjon er illustrasjoner fra stykker skrevet av Henrik Ibsen og Ludvig Holberg. Finner vi likhetstrekk i oppsetningene?
Hvordan er det visuelle utrykket og rollebesetningen i oppsetningen av John Gabriel Borkman fra 1991 sammenlignet med den
fra 2004? Om du har sett forestillingen, hvordan er ditt minne av oppsetningen sammenlignet med tolkningen til Arne Nøst?
I de to siste seksjonene er det to temaer som står i kontrast til hverandre: Alene og Sammen. Her ser vi kontraster mellom
det statiske og karakterer i bevegelse. Noen er i dialog med seg selv, med oss, og/eller med hverandre.
Nøsts evne til å eksperimentere med ulike kunstneriske teknikker er imponerende. Bildene er i ulike størrelser tegnet med
forskjellige redskaper og med ulike tegneriske grep. Med denne utstillingen ønsker vi å videreføre Nøst sin billedlige lekenhet
og rytme.
Skrevet av kurator Sandra Lorentzen
---
SKYLIGHT 1995
Liv Heløe som Kyra Hollis og Nils Ole Oftebro som Tom Sergeant i "Skylight" av David Hare. Premiere 09.12.1995. Foto: Blomqvist
---
KONGSEMNERNE 1996
Sverre Anker Ousdal som Skule Jarl, Toralv Maurstad som Biskop Sigurd Arnessøn og Christian Skolmen som Håkon Håkonssøn i
"Kongsemnerne" av Henrik Ibsen. Premiere 30.08.1996
Foto: Blomqvist
---
KJÆRE LØGNHALS 1995
Wenche Foss som Mrs. Patrick Campbell og Toralv Maurstad som Bernhard Shaw i "Kjære løgnhals" av Jerome Kilty. Premiere 21.10.1995.
Foto: Blomqvist
I vår har vi den glede å vise publikum vår samling av Arne Nøsts tegninger.
De 33 tegningene er illustrasjoner av stykker satt opp på Nationaltheatret mellom 1989 og 2007. De har vært trykket i Dagbladet sammen med sin respektive teateranmeldelse. Tegninger er mye mer enn en dokumentasjon av noe som har vært. De er en nøkkel som viderefører essensen og hovedkonflikten i en oppsetning.
Arne Nøst er utdannet billedkunstner ved Kunstakademiet i Trondheim og Statens Kunstakademi i Oslo. Som billedkunstner arbeider han med flere teknikker, bl.a. tegning, installasjoner, skulptur og video. Nøst har hatt et stort antall separatutstillinger, bl.a. i Bergens Kunstforening og i Tegnerforbundet i Oslo, og har deltatt på flere viktige kollektive utstillinger, bl.a. Statens Høstutstilling og på Galleri Brandstrup. Siden 1988 har han vært tilknyttet Dagbladet som tegner på kultursidene. Han har også illustrert en rekke bøker og designet CD- cover for flere norske artister. Nøst har også lang erfaring med scenografi ved en rekke norske teatre, og er for tiden teatersjef på Rogaland Teater.
Det som er veldig fascinerende ved tegningene til Arne Nøst er lagene av gjenfortellinger de representerer. I bunnen er stykket, en fortelling skrevet av en dramatiker. Neste lag er instruktørens og skuespillernes gjenfortelling av stykket, med deres tolkninger. Deretter skildrer Arne Nøst oppsetningen med sitt eget kunstneriske uttrykk og kommentar. Til slutt er det tilskueren som gjenforteller i sitt minne det hun/han ser i tegningen. Oppsetningen lever videre og medieres om og om igjen.
Utstillingen er delt opp i seksjoner basert på skuespillerportretter, dramatikere og temaer.
Nationaltheatrets kunstsamling består av mange skuespillerportretter, hvor skuespilleren enten er portrettert som seg selv eller i en rollefigur. Derfor vil jeg fremheve skuespillerportrettet i Arne Nøst sine tegninger. Her ser vi blant annet skuespillerne Nils Ole Oftebro, Bjørn Skagestad, Anne Marit Jacobsen, Kari Simonsen, Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal i forskjellige roller. Kan vi tyde hvilke roller de spiller uten å lese teksten? Er det noe spesielt ved karakteren og/eller skuespilleren som Nøst ønsker å fremheve?
Neste seksjon er illustrasjoner fra stykker skrevet av Henrik Ibsen og Ludvig Holberg. Finner vi likhetstrekk i oppsetningene? Hvordan er det visuelle utrykket og rollebesetningen i oppsetningen av John Gabriel Borkman fra 1991 sammenlignet med den fra 2004? Om du har sett forestillingen, hvordan er ditt minne av oppsetningen sammenlignet med tolkningen til Arne Nøst?
I de to siste seksjonene er det to temaer som står i kontrast til hverandre: Alene og Sammen. Her ser vi kontraster mellom det statiske og karakterer i bevegelse. Noen er i dialog med seg selv, med oss, og/eller med hverandre.
Nøsts evne til å eksperimentere med ulike kunstneriske teknikker er imponerende. Bildene er i ulike størrelser tegnet med forskjellige redskaper og med ulike tegneriske grep. Med denne utstillingen ønsker vi å videreføre Nøst sin billedlige lekenhet og rytme.
Skrevet av kurator Sandra Lorentzen
