Hovedscenen er Nationaltheatrets største og eldste scene, og et av landets mest praktfulle teaterrom. Scenen er fra 1899, like gammel
som selve teatret, og er bygget som tradisjonelt titteskapsteater. Orkestergraven har plass til 45 musikere. Dreiescenen kom
i 1917.
Opprinnelig var det 1268 sitteplasser på Hovedscenen, men etter diverse ombygginger - blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert - er tallet nå redusert til 741. Disse 741 publikummerne kommer inn i et praktfullt dekorert teatersal, hvor både publikumsplassene og takmaleriene er tilpasset gullbuen som rammer inn selve scenerommet.
På Hovedscenen spiller teatret både norske og utenlandske klassikere, men også samtidsdramatikk og barne- og ungdomsforestillinger. Helt siden åpningen i 1899 har det vært spilt repertoar på Hovedscenen, slik at det til en hver tid vil være mellom to og fem forestillinger som veksler på å spilles. Scenen har en omfattende lysrigg, og gode lagringsmuligheter for dekorasjoner både på snorloftet, sidescenen og på bakscenen.
